Det tok meg 10 dager å lese boken, og nå har filmen kommet ut. Kritikkene jeg har lest er så som så, mange er uenige i hvordan filmen er blitt laget og jeg innbiller meg at jeg kommer til å bli skuffet selv. Boken likte jeg forøvrig, men å sammenligne den mer Harry Potter var å ta i litt vel ekstremt syns jeg (flere kritikere som har gjort det).
Jacob Portman er en litt uvanlig gutt. Han liker ikke jobben sin, han er ikke den beste på skolen og han har en bestefar som virker som om han har gått fra vettet over årene. Bestefaren har hele hans liv fortalt Jacob historier om et hemmelig og fantastisk sted. Der alle er spesielle og det blir drevet av en spesiell rektor som han kaller «Fuglen». Bestefaren bodde der som liten, da han rømte fra monstre i den virkelige verden, da året var 1940. Etterhvert som Jacob blir eldre begynner han å tvile mer og mer på disse historiene. Da bestefaren blir utsatt for en ulykke blir hans siste beskjed til Jacob å finne denne Fuglen og fortelle henne hva som skjedde. Samtidig som Jacob får denne beskjeden ser han noe han aldri har sett før, et monster så stygt og fælt at Jacob tror han har gått fra forstanden. For å gjøre det enda verre så kan ikke kameraten hans se det samme uhyret.
Boken inneholder bilder, nesten som en barnebok, og det gjør det lettere å visualisere de menneskene som boken forteller om siden de ikke er vanlige mennesker. Dette gir også noen kule avbrekk i boken. Bildene er skremmende på en gammeldags og litt creepy måte, men de gir perfekt mening for historien så det gjør på sitt vis ikke så mye. Dette er en bok for unge voksne, skjønt enkelte deler av boken var skummel selv for meg og jeg er 22. Jeg er ikke så veldig glad i sånne skumle bøker. Boken tar fram alt man var redd for fra barndommen. Det å «møte» disse uhyrene nå som 22 er litt morsomt for du lurer på; Hva var jeg egentlig redd for? Men mareritt er jo bare uhyrer i drømmer og ikke noe mer, i hvertfall ikke for meg.
Jeg liker Jacob som hovedperson og jeg liker Emma. Måten disse to karakterene er blitt plassert i historien på er veldig passende og de utfolder seg på en måte som passer veldig godt. Jeg sliter litt med å se på Emma som en gammel dame, men så er det jo ikke på den måten hun blir portrettert heller (#spoileralert). Hele historien tar liksom litt tid å vende seg til på en måte grunnet at den har visse aspekter som er litt nye for meg i litteraturens verden. Jeg er ganske spent på å lære mer om Miss Peregrine som person i de bøkene som kommer. Hvis vi skal fortsette sammenligningen med Harry Potter så minner hun om Humlesnurr. Etter sigende så er dette en serie som kommer i tre bøker, og de to andre er ikke kommet helt ennå.
I denne boken var det flere høye spenningskurver som gjør at leser blir sugd inn. Man klarer ikke å legge fra seg boken i disse kurvene. Boken var bra, jeg hadde ikke lest den på nytt, men historien er av et nytt slag og det er jo alltid gøy å lese noe man ikke har lest før. Det blir spennende å se hvordan historien fortsetter videre. Den første boken sluttet på et ganske åpen tidspunkt.
