Det Store Århundret 4: Ikke ville se – Jan Guillou

Hei bloggen!

Da har jeg lest ferdig bok nr. 4 i Det store århundret. Denne boken grep meg på ganske mange måter sånn i forhold til de andre bøkene. Jeg nærmer meg dessverre slutten på denne serien og det er egentlig ganske trist.

I Sverige er det fred, men i Europa samler det seg svarte skyer. Hitler er på fremmasj i Tyskland og familien Lauritzen’s hovedinntekter befinner seg i Berlin. Harald har rykket opp i SS, både Rosa og Johanne er aktive i hjemmefronten eller etteretningstjenesten. Lauritz vil helst ikke se hva som foregår rundt ham. Svigerforeldrene hans befinner seg i Tyskland og han har så tette bånd til landet. Han vil gjerne se det beste i det tyske folket, og enn så lenge så går det. Katastrofen som rammet Lauritz, da broen hans raste, forfølger ham og han har nå begynt på gjennoppbyggingen med nye metoder. Ingeborg får ham til å love å ikke vike fra sin plass ved broen uansett hva som skjer, det som skjedde forrige gang skal ikke gjenta seg. 

På mange måter så fremstiller Lauritz seg selv som utrolig uvitende og naiv i denne boken. Det virker nesten som om han tar parti med nazistene, fordi han vil se det beste i folk og spesielt tyskerne. Siden vi vet hva som skjer i historien om Nazi-Tyskland så virker det for meg veldig absurd at folk kan tenke sånn, men det var sikkert mange Lauritz’er rundt fordi på den tiden. Lauritz er også veldig upolitisk av seg som vi har fått vite i løpet av de andre bøkene, kanskje man kan dra den konklusjonen at han ikke vet bedre? Han har en sønn i SS og Harald gjør det ikke lettere for sin far, selv om hans mor viser helt klart hva hun syns om at sønnen er i SS. Etterhvert som 2. verdenskrig er et faktum så tror Lauritz på snarlig tysk seier akkurat som Oscar.

Oscar selv er fortsatt motstander av engelskmennene etter den forrige krigen, men han er ikke supporter av nazismen. Han så hva som skjedde med Harald da de bodde i Tyskland. Etter at de rømte fra landet da Christa ble erklært jøde har Oscar og familien slått seg ned i Sverige sammen med Lauritz og Ingeborg. Oscar har et mer militært perspektiv på krigen enn sin bror, noen han forklarer med erfaringen sin fra 1. verdenskrig. Oscar følger også mer med på det politiske enn Lauritz.

Sverre er imot alt som har med nazismen å gjøre. Han må flykte landet etter at Hitler kommer til makten grunnet legningen sin. Han ender også opp i Sverige etter å ha skvist seg ut av et problem på den tyske grensen.

Genuint sett så får man mange interessante perspektiver i denne boken. Lauritz som ikke vet helt hva han skal tro, Oscar som er overbevist om at Tyskland vil seire til slutt og Sverre som hater alt som har med denne konflikten å gjøre. Krigen koster familien mye, og mange ting vil aldri bli de samme igjen. I boken diskuteres det også flere historiske hendelser som leseren allerede vet svaret på, og personlig tenkte jeg «Hvordan kan dere ikke se hvor dette bærer hen?!». Det er kanskje forståelig at jeg tenker sånn, jeg vet jo svaret. Det jeg sliter med å forstå er hvordan folk kunne tenke sånn, men de levde jo i denne tidsepoken så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke forstår likevel? De var jo farget av tiden de levde i og pressen var jo mildt sagt korrupt. Mange fikk øynene opp etter krigen, men da var det på mange måter allerede for seint. Alle disse perspektive og måtene å se ting på er det som gjør denne boken veldig spennende!

Utgitt: 2014

Sjanger: Roman

Tema: Krig, familie, politiske konflikter

– The Book Reader

Bilderesultat for ikke ville se

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s