Hei bloggen!
Jeg tror jeg har en slags dille for tiden. Det meste jeg leser, ser og hører på har med 2. verdenskrig å gjøre. Disse kommer og går med jevne mellomrom og det er egentlig ikke så dumt å utnytte dem når de kommer. Det er lite vits å lese faglitteratur hvis du bare kjeder deg igjennom.
Det tok 50 år før Helge Norseth valgte å snakke. Han var fange i Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirsystem som politisk fange i ett tusen ett hundre og femten dager. Han var 16 da han ble tatt og skulle fylle 19 det året han kom hjem. Han var innom Grini, Sachsenhausen, Natzweiler, Dachau, Neuengamme og diverse andre steder i Tyskland. Arbeid, dag ut og dag inn. Veien var lang, men troen beholdt han med seg hele veien gjennom elendigheten. Mange kamerater døde på veien, og altfor få kom hjem igjen da freden inntraff. Selv var han en av de heldige som klarte seg gjennom helvette. Dette er Helge Norseth’s historie om livet som fange i konsentrasjonsleirene.
En stor fordel med boken er at den er veldig lettlest. Norseth sier selv at den ikke er veldig kronologisk skrevet, men jeg fikk ikke inntrykk av noe annet. Jeg syns det var veldig ordentlig og enkelt å lese. Det hjelper veldig i sånne sammenhenger. Jeg har lest bøker fra krigen der forfatteren hopper rundt som en sinnsforvirret frosk i handlingen og det er ufattelig slitsomt. Da kobler hodet mitt liksom helt ut hele historien. Skriftstørrelsen i boken er perfekt og kapittlene eller avsnittene er ikke for lange. Jeg syns også det var en fordel å ha lest de bøkene jeg har lest av Ottesen. Det var ikke et must, men jeg kjente det hjalp litt på handlingsforløpet i forhold til detaljer. Ottesen og Norseth traff hverandre i Sachsenhausen og der ble de en del av den norske gruppen som holdt sammen.
Utigtt: 2004
Sjanger: Biografi
Tema: Holocaust, 2. verdenskrig, religion
– The Book Reader
