Når filmer forvirrer deg

Hei!

Jeg så en film i går som gjorde meg litt forvirra på flere måter. Filmen heter The Black Book eller Zwartboek på nederlandsk. Filmen kom ut i 2006 og finner sted i Nederland under 2. verdenskrig. Den handler om jødinnen Rachel Steiner. Hun gjemmer seg på en bondegård på landet, men det tar ikke lang tid før skjulestedet hennes blir oppdaget og hun legger ut på en lang reise på flukt. Hun får hjelp av en familievenn som er advokat og blir fort en kort tid gjenforent med familien sin. Flukten blir en fiasko og de blir tatt av tyskerne. Rachel kommer seg unna og få ny identitet som Ellis de Vries. Hun ender opp i motstandsbevegelsen, men det er noe som skurrer etter flukten hennes. Under en togtur til Hauge treffer Rachel Haupptstumführer Müntze. Han liker henne etter sigende og Rachel ender etterhvert opp med å jobbe for ham undercover for undergrundsbevegelsen.

Under krigen var det jo strengt forbudt å forelske seg i en tysker, da ble man kjapt tatt for å være sympatisør. Likevel så oppstår det et forhold mellom Müntze og Rachel. Han finner etterhvert ut hvem hun egentlig er. Det som begynte med en togtur og en samtale om frimerker ender opp i et forhold ingen av dem hadde sett for seg. Rachel kommer nært innpå flere av nazitoppene i Nederland og får plassert en mikrofon bak et portrett på et av kontorene til en av torturistene. På denne måten får motstandsbevegelsen mye nyttig informasjon. Rachel er med i mange selskaper og nyter godt av sin kontakt med Müntze i forhold til at hun alltid har nok av mat og slike type ting. Hun forelsker seg i Müntze selv om hun vet risken og han forelsker seg i henne.

Når dette nå er sagt så er jeg ikke fan av noe av det nazistene gjorde under krigen, men når man ser på det Müntze prøver å gjøre og å oppnå gjennom filmen så klarer man ikke å hate ham som karakter likevel. Når vi ser ham i hans siste scene så syn jeg faktisk synd på ham. Av mye urettferdighet som blir vist i filmen så er Müntzes siste scene noe av det mest urettferdige syns jeg. Det er litt interessant hvordan jeg så på Müntze på starten av filmen og hvordan jeg så på ham da filmen var slutt. Man skulle virkelig ikke tro at man ender opp med å synes synd på en nazist, men det gjorde jeg med denne filmen og det er virkelig første gang! Jeg har lest så mange bøker om Hitler-Tyskland og jeg vet om alt det grusomme nazistene gjorde, men likevel så hjalp liksom ikke det i denne filmen. Skuespilleren som spiller karakteren til Müntze gjør en utrolig bra jobb sånn sett! Han spiller utrolig godt! Hvis du ikke har sett filmen så er det kanskje litt vanskelig å forstå hva jeg mener. Filmen er lang, men den er virkelig verdt å se syns jeg. Om historien er basert på en sann historie eller om det er oppspinn vet jeg ikke, men den gjør sin del når det kommer til underholdning.

– The Book Reader

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s