God tirsdag folkens!
Nå har historienerden vært i bibliotekshyllene igjen! Jeg har litt sansen for sånne personlige historier fra krigen.
Alf Nielsen ble arrestert av Gestapo i Bygdøy Allé da han var 22 år gammel. Dette var i august 1942. Denne dagen var kong Haakons bursdag og mange nordmenn gikk med blomst i knapphullet for å annonsere dagen. Josef Terboven var ikke stort begeistret for dette og sørget for massearrestasjoner i hele landet. Nielsen havner på Grini før ferden går videre til arbeidstjeneste på Rjukan. Herfra blir han sendt nordover og havner i klørne på Henry Rinnan, en av Norges verste torturister under krigen. Nielsen ønsket bare å dø, han ville ikkke leve lenger, men skjebnen ønsket ikke det.
Av og til er mennesker ganske impulsive. Under okkupasjonen av Norge var det mange uskyldige som fikk lide fordi tyske soldater og militante ledere måtte bevise noe ovenfor de høyeste lederne. Slik som Nielsen så plukket de tilfeldige, spant en historie rundt det og holdt seg til den. Mange fanger tilsto historier de aldri hadde vært en del av for å slippe unna torturen. Dessverre slapp mange unna på feil måte. Jeg tror sånne historier som Nielsen sin er viktige for oss som vokser opp i dag. Norge fikk en gang kjenne på hvordan det var å ikke være fritt. Vi unge må huske på at vi ikke må ta den friheten forgitt, selv om Norge er et ganske trygt land. Det er viktig at vi får vite hva folk en gang var igjennom for å beholde friheten og hva det kostet dem å stå opp for hva de mente. Dette blir kanskje ekstra viktig når verden ser ut som den gjør i dag.
Sjanger: Sakprosa
Tema: 2. verdenskrig, personlig historie
– The Book Reader
TheBookReader 