Jeg var Rinnans fange – Alf Nielsen

God tirsdag folkens!

Nå har historienerden vært i bibliotekshyllene igjen! Jeg har litt sansen for sånne personlige historier fra krigen.

Alf Nielsen ble arrestert av Gestapo i Bygdøy Allé da han var 22 år gammel. Dette var i august 1942. Denne dagen var kong Haakons bursdag og mange nordmenn gikk med blomst i knapphullet for å annonsere dagen. Josef Terboven var ikke stort begeistret for dette og sørget for massearrestasjoner i hele landet. Nielsen havner på Grini før ferden går videre til arbeidstjeneste på Rjukan. Herfra blir han sendt nordover og havner i klørne på Henry Rinnan, en av Norges verste torturister under krigen. Nielsen ønsket bare å dø, han ville ikkke leve lenger, men skjebnen ønsket ikke det.

Dette er en av disse historiene som viser hvor mye tilfeldigheter kan råde i livene våre. Det var en tilfeldighet at Nielsen ble arrestert i 1942, og han skulle egentlig ikke ha endt opp hos Rinnan, men en rekke uheldige opplevelser og sosiale selskap fører til at han endte opp der. Torturen til Rinnan var kjent for å være hard og nådeløs. Han var selv aktiv under torturen og mange fanger måtte bøte med døden. Da Rinnan ble stilt for retten etter krigen ble han tiltalt for 13 mord. Grunnen til at Nielsen ble sendt til Rinnan var fordi tyskerne trodde han hadde hatt en finger med i spillet under Tungtvannsaksjonen på Rjukan. Nielsen nektet for det, men tyskerne hørte ikke etter. Nielsens forskjellige arbeidsplasser som han hadde fått ved delvis tilfeldighet utpekte ham som en mulig sabbotør.

Av og til er mennesker ganske impulsive. Under okkupasjonen av Norge var det mange uskyldige som fikk lide fordi tyske soldater og militante ledere måtte bevise noe ovenfor de høyeste lederne. Slik som Nielsen så plukket de tilfeldige, spant en historie rundt det og holdt seg til den. Mange fanger tilsto historier de aldri hadde vært en del av for å slippe unna torturen. Dessverre slapp mange unna på feil måte. Jeg tror sånne historier som Nielsen sin er viktige for oss som vokser opp i dag. Norge fikk en gang kjenne på hvordan det var å ikke være fritt. Vi unge må huske på at vi ikke må ta den friheten forgitt, selv om Norge er et ganske trygt land. Det er viktig at vi får vite hva folk en gang var igjennom for å beholde friheten og hva det kostet dem å stå opp for hva de mente. Dette blir kanskje ekstra viktig når verden ser ut som den gjør i dag.

År utgitt: 2010

Sjanger: Sakprosa

Tema: 2. verdenskrig, personlig historie

– The Book Reader

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s