The Phantom of Manhatten – Frederik Forsyth

4/6 Stars 2 minutter

Hallo der!

Før du hiver deg på den boken jeg nå skal fortelle om så bør du ha sett filmen om The Phantom of the Opera, da gir det hele litt mer mening!

The Phantom of Manhatten er en løsreven fortsettelse av Gaston Leroux’s The Phantom of the Opera. Vi befinner oss i New York tidlig på 1900-tallet. En mann sitter med mye makt og penger, men ingen vet hvem han er. Han bruker sin medhjelper som mellomledd i alt han gjør. Han er sponsor av flere firmaer i New York, men ingen vet hvordan han fikk det til eller hvor han kom fra. Hvem er han? Hvor kommer han fra? Det begynner og hviskes om et phantom som bor i den høyeste bygningen i New York.

Som tidligere nevnt så bør du ha sett filmen om The Phantom of the Opera. Filmen er fra 2004. Jeg lånte denne boken av en venninne og hun trodde at jeg hadde sett filmen, det hadde jeg ikke så førsteparten av boka for min del var litt «Hva er det jeg leser? Det er jo spennende la oss se hvor dette går!». Jeg fortsatte å lese fordi jeg syntes boka var spennende, så enkelt som det. Det var gode beskrivelser av New York tidlig på 1900-tallet og det syns jeg er litt stas. Dessuten, desto lengre ut i boken jeg kom, jo mer forsto jeg. Boken forklarer seg selv på veien, så hvis du ikke forstår alt med en gang så ikke fortvil! Det kommer etterhvert. Jeg kjenner ikke til historien om The Phantom of the Opera i det hele tatt. Jeg vet det er en musikal og der stopper kunnskapen så det er veldig greit at jeg ikke trenger å kunne så mye for å lese denne boken. Etter å ha lest denne boken så fikk jeg jo selvfølgelig lyst til å dra rett til London og se denne på scenen! Det får stå på ønskelisten min, heldigvis så er jeg bare 20 år.

Boken i seg selv er skrevet fra forskjellige perspektiver som hele tiden er en del av den samme historien. Man må tolke mye selv og på en måte «connect the dots», akkurat sånn som barn gjør når de tegner fra prikk 1 til prikk 2 osv. Jeg syns det er ganske artig. Det er gode personbeskrivelser av karakteren. Karakterene beskriver sine motkarakterer hele veien og det er ganske artig. Vi får glimt tilbake i tiden som forklarer situasjonene som oppstår i boken. Vi er inne på luksuriøse hoteller, fornøyelsesparker, i slitte skur, i operaer og alt er godt forklart. Da syns jeg det som leser blir mye morsommere å lese en bok for jeg klarer å se for meg selv i den settingen som forfatteren vil frem til. En annen ting jeg syns forfatteren er veldig flink til er å frem følelsene til karakterene. Jeg ble i hvert fall veldig obs på hver og en av karakterene følte. Det er ikke noe som skjer hver dag når jeg leser en bok.

Dette er en litt spesiell leseropplevelse, men jeg angrer ikke på at jeg leste den. Den skiller seg ut blant de andre bøkene jeg har lest på en måte som er litt vanskelig å sette fingeren på. Jeg tror det har med å gjøre at hele historien er en løsreven fortsettelse av noe kjent, selv om dette kjente er helt ukjent for meg. Jeg vet ikke helt, men jeg sitter igjen med en litt spesiell leseropplevelse, i den positive versjonen ^^

Utgitt: 1999

Sjanger: Roman

Tema: Opera, kjærlighet

– The Book Reader

Publisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s