Hallo der!
Før du hiver deg på den boken jeg nå skal fortelle om så bør du ha sett filmen om The Phantom of the Opera, da gir det hele litt mer mening!
The Phantom of Manhatten er en løsreven fortsettelse av Gaston Leroux’s The Phantom of the Opera. Vi befinner oss i New York tidlig på 1900-tallet. En mann sitter med mye makt og penger, men ingen vet hvem han er. Han bruker sin medhjelper som mellomledd i alt han gjør. Han er sponsor av flere firmaer i New York, men ingen vet hvordan han fikk det til eller hvor han kom fra. Hvem er han? Hvor kommer han fra? Det begynner og hviskes om et phantom som bor i den høyeste bygningen i New York.
Boken i seg selv er skrevet fra forskjellige perspektiver som hele tiden er en del av den samme historien. Man må tolke mye selv og på en måte «connect the dots», akkurat sånn som barn gjør når de tegner fra prikk 1 til prikk 2 osv. Jeg syns det er ganske artig. Det er gode personbeskrivelser av karakteren. Karakterene beskriver sine motkarakterer hele veien og det er ganske artig. Vi får glimt tilbake i tiden som forklarer situasjonene som oppstår i boken. Vi er inne på luksuriøse hoteller, fornøyelsesparker, i slitte skur, i operaer og alt er godt forklart. Da syns jeg det som leser blir mye morsommere å lese en bok for jeg klarer å se for meg selv i den settingen som forfatteren vil frem til. En annen ting jeg syns forfatteren er veldig flink til er å frem følelsene til karakterene. Jeg ble i hvert fall veldig obs på hver og en av karakterene følte. Det er ikke noe som skjer hver dag når jeg leser en bok.
Utgitt: 1999
Sjanger: Roman
Tema: Opera, kjærlighet
– The Book Reader
TheBookReader 