Hei!
Først vil jeg bare nevne en ting som jeg så på Nettavisen i dag. Artikkelen «Disse 20 yrkene topper utro-verstinglistene» (link på artikkelnavnet) gjorde meg litt nysgjerrig. Undersøkelsen er gjort i England, hovedsaklig via en av deres store datingsider og yrket som kjæresten min jobber innenfor er rangert i topp 10. Ikke at dette bekymrer meg noe særlig, for jeg vet akkurat hva slags mann han er og at for ham er ikke utroskap et alternativ. Jeg syns det er litt fascinerende og også litt trist at man skal henge seg så mye opp i dette. I dagens samfunn er det lettere å være utro enn før via, spesiellt via sosial media, men på en måte vil jeg også si at det er lettere å være trofast selv om alt kan fakes på nettet i disse dager. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med denne biten av innlegget, men jeg syns samfunnet i dag kanskje fokuserer litt vel mye på dette sammen med kroppspress. Det finnes kanskje de som freaker ut akkurat nå fordi listen inneholder yrket som mannen/kona/kjæresten deres jobber i et av disse yrkene, men husk at hvis du stoler på partneren din og h*n på deg så bør det ikke være et problem!
Boken er skrevet av Candace Bushnell og heter naturlig nok «Sex and the city». Det er en bok som er basert på Bushnells og hennes venninners liv. Boken er skrevet som en spalte i avisen The New Yorker Observer og der har vi den første tingen jeg ikke liker. Vi møter karakterene vi kjenner, men jeg personlig kjente dem ikke igjen! Carrie er skribent, men hun er også en skikkelig alkoholiker og drugie, Miranda er løssluppen og ikke så, hva skal jeg si, rettskaffen som hun er i filmene/serien. Charlotte er sin rake motsetning i boken og Samantha Jones er Samantha Jones haha. Hun kan man ikke forandre på uansett hvordan man vrir og vender på det. Jeg måtte vel ca 30-40 sider ut i boken før Carrie kom inn i bildet, nesten 100 før Standford Blatch og Miranda dukket opp. Mr. Big er selvfølgelig også med i bildet, og en haug med andre mennesker jeg ikke hadde hørt om før
Måten boken var skrevet på syns jeg var veldig rotete i starten, men etterhvert som jeg leste så forsto jeg litt mer av det. Jeg syns fortsatt ikke det var en god måte å skrive boken på. En annen ting jeg ikke likte var at jeg kun kjente igjen karakterene ved navn. Boken er skrevet et år før serien kom ut på TV, så man kan jo debatere om boka eller serien/filmen har den rette versjonen av karakterene. Jeg lurer litt på om jeg hadde foretrukket boken hvis jeg hadde lest den før jeg så serien/filmene? Jeg tror ikke det, men sånt kan man aldri vite helt sikkert.
Utgitt: 1997
Sjanger: Roman
Tema: Mote, venner, New York
– The Book Reader
