Hei på en søndag!
Jeg håper dere alle har kost dere i helgen og at uka som kommer blir kjempebra! Jeg regner med at de fleste av oss fikk med seg at dagens bok kom på kino i fjor sommer? Japp, enda en fra 20th Fox Century, dessverre var jeg ikke like happy med filmen som jeg var med boka. Bombe? Nope, not at all!
Boken «The fault in our stars» eller «Faen ta skjebnen» på norsk, ja jeg vet det nok en tragikomisk demonstrasjon av norsk oversettelse, er historien om Hazel Grace og Augustus. Hazel har kreft som har spredd seg til lungene, hun er 16 år, men hun er ingen tenåring. Hun går på støttegruppe for kreftpasienter og det er her hun treffer Augustus via en venn. Augustus og Hazel blir venner. Deres felles skjebne gjør at de utvikler et sterkt bånd seg i mellom. Hazel har ikke mange venner, så foreldrene blir overlykkelige for Augustus. De deler også en felles interesse for bøker og de byttelåner hverandre favorittromaner. Hazels handler om en jente med kreft som Hazel kan identifisere seg selv med. Boken er skrevet av Peter van Houten og etter å ha lest boken blir Augustus frustrert over at det ikke virker som om boken har en slutt. Den slutter i ingenting. Augustus vil ha svar og sammen blir det en uforglemmelig reise på jakt etter svar i ukjent land.
Boken er jo helt fantastisk! Det er ganske imponerende hvordan en slik fortelling tar form. Med en gang tenker man at dette er en typisk klisjé og at man vet hvordan den ender. Eeeeeyyy wrong answer! Man kan ikke helt se for seg hvordan denne historien ender. Den tar uventede omveier før man får sukk for seg, men omveiene er nødvendige for å komme dit boken skal. To mennesker som finner deres hendelsesforløp i livet igjennom sykdom er kanskje ikke så merkelig. Det som er twisten er måten de gjør det på. Jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå spoilers. Augustus går ut av sitt gode skinn for å gjøre Hazel lykkelig og hun selv prøver å være alt hun kan for ham så langt sykdommen rekker. «Okey» blir en annen versjon av «Jeg elsker deg». Det er ikke alle mennesker som har evigheten. De små eventyrene deres er kanskje litt utenom det normale, men dette gir også boken mye av sin sjarm.
