Hei og hopp!
Nå trenger hodet mitt litt fri fra koloniseringen og frigjøringen av Afrika kjenner jeg. I dag har jeg pløyd meg igjennom USA: Den nye stormakten og Afrika: Fra slavehandel til kolonisering. Hold fast, dette er bok 1 av 4 og jeg har eksamen om 8 dager, hallejuah! Mellom slagene så ser jeg på en serie som jeg har fått dilla på. Den heter Regin og handler om Mary Stuart som er skotsk dronning ved det franske hoff. Sjekk ut storyen på IMDB! Den er litt i samme sjanger som The Tudors med Jonathan Ryhs Meyers i hovedrollen så hvis du liker den typen serie anbefaler jeg virkelig å sjekke den ut!
Reign: Reign Season 1 – Trailer
Dagens bok er igjen av det barnslige slaget. Det er, igjen, en bok skrevet av Astrid Lindgren og i dag dreier det seg om Brødrene Løvehjerte.
Boken handler om to brødre, Jonatan og Karl «Kavring» Løve, som blir skilt fra hverandre. Karl er syk og har vært det mesteparten av sitt liv. Da huset de bor i begynner å brenne redder Jonatan sin bror fra flammene, men dør selv. En dag sitter en due i vinduet til Karl, en snøhvit due, akkurat som hans mor har sunget om når hun synger om brødrenes far. «Dør jeg fjernt fra din stue i bølgers brus, da flyr en snøhvit due hjem til ditt hus. Da er med vind fra havet min sjel på vei, ber om som siste gave, en stund med deg». Karl savner broren sin og han tror duen kommer til ham som et tegn fra Jonatan. Nå skal det sies at Jonatan var flink til å fortelle eventyr. Han fortalte gjerne Karl eventyret om Nangiala, stedet der alle mennesker levde godt og lykkelig uten en bekymring. Der ingen var syke og man fortsatt levde i riddertiden. Det siste Jonatan sa til Karl før han døde; Gråt ikke Kavring, vi sees i Nangiala. Kanskje man ikke trenger å dø bare for å dø, kanskje finnes det et sted der man kan leve og være frisk?
Brødrene Løvehjerte er en hjertevarm historie og jeg syns på sin måte at den forklarer barn at døden ikke er noe å være redd for. Isteden for å prate om himmelen og Jesus og slike ting så kommer man til en verden der man har muligheten til å være lykkelig og fri, uavhengig av hva man har gjort på jorden. Boken forteller om en eventyrverden med en drage, en slem ridder, en by i fangenskap og den frie byen som vil komme dem til hjelp. Dette er en verden barn forstår, det er et eventyr og samtidig en enkel måte å fortelle barn om døden på. Starten av boken er den eneste delen av boken som hander om livet på jorden og derfor blir det ingen hovedvekt på dette jordlivet. Det som blir hovedvekten er eventyrene Karl og Jonatan opplever i Nangiala. Hvordan Karl går fra å være liten og redd, en lort som han kaller seg selv, til å gjøre ting han aldri trodde han skulle tørre. En reise som ikke skulle by på noe, men som til sist blir et stort eventyr der det gode sloss mot det onde og verdien av frihet er stor. På mange måter inneholder denne boken viktige temaer skjult i et eventyr som barn forstår. Temaer som undertrykkelse av frie mennesker, ytringsfrihet, rett og galt, maktbalanse og foræderi blir forklart på mesterlig vis på en barnlig måte. Jeg har lest boken og hørt den på lydbok og da jeg ble eldre så jeg disse temaene mer tydelig fordi jeg selv var blitt eldre og intellektet og innsikten min var blitt mer moden.
– The Book Reader
TheBookReader 