Vi på Saltkråkan – Astrid Lindgren

Hej!

«Man er ikke voksen før man innrømmer at man er barnslig» er det ikke så man sier? Jeg har ingen planer om å legge fra meg barnsligheten, det holder et menneske ung (vel, man kan håpe) mens man blir eldre. Tenkte at jeg skulle skrive om en av Astrid Lindgrens store klassikere: Vi på Saltkråkan. Jeg regner med at det er flere enn meg som har vokst opp med Tjorven, Båtsmann og farbror Melker på den ytterste øya i havgapet ved Stockholm?

Tjorven bor på øya Saltkråkan med hunden sin Båtsmann, sine foreldre og to søstre. Tjorven er noe for seg selv og har mange fikse ideer om litt av hvert. På vinteren skjer det ikke så mye på Saltkråkan, men på sommerstid kommer sommergjestene og en sommer kommer familien Melker på besøk. De har en sønn som er jevngammel med Tjorven og de blir venner. Stina er en annen sommergjest som kommer for å besøke bestefaren sin på Saltkråken og disse tre drar på mange eventyr sammen. På sommerstid er det mye barn kan finne på og eventyrene står i kø for Tjorven, Pelle, Stina og Båtsmann.

Jeg kjente forholdsvis lite til Saltkråkan før mamma kjøpte boken på lydbok til meg, men da hørte jeg den vel minst 10 ganger. Atrid Lindgren skriver fantastisk nok en gang. «Vi på Saltkråkan» faller inn i rekken av gode klassikere fra denne fantasitske svenske forfatteren. Krativiteten er høy og vi får høre om hjemmesnekrede vannrenner som ikke fungerer, revefeller, og bading med klærne på. Akkurat dette forstår ikke Tjorven at farbror Melker holder på med. Jeg syns at denne sammensetningen med Pelle, Tjorven og Stina er litt festlig. Pelle er eldst, så Tjorven og til slutt Stina. Det virker som om jentene har en indre maktkamp om hvem som får mest oppmerksomhet fra Pelle til tider. Dette hender det jo av og til at barn har, men det er jo forholdsvis uskyldig, i hvertfall for voksne. For barn tror jeg dette er veldig seriøst i hvertfall i de 5 minuttene det pågår og så er det ferdig etterpå. På en måte er det jo litt sjarmerende og.

Boken er snill og god og på en barnevennlig måte skremmende. Boken kan lære barn om viktigheten av de små tingene i livet. Dessuten så er det vel ikke av veien med en selunge eller lamunge som kjæledyr heller? Familien Melker får en innvirkning på Saltkråkan og menneskene som lever der, det samme for menneskene på Saltkråkan på dem. Saltkråkan er et godt eksempel på et småsamfunn som har klort seg fast yttert i den øde skjergården. De hjelper hverandre med store og små ting og dette skaper et småsamfunn som ikke finnes så mye i verden i dag.

Jeg syns det er vanskelig å skrive om barnebøker merker jeg. Jeg tror grunnen er at jeg er eldre så nå skjønner jeg hva som ligger bak ting jeg ikke forsto før og det tar liksom bort litt av sjarmen. Barnebøker er fortsatt sjarmerende og fine, men ikke på den samme måten som de var da jeg var liten. Nå som hjernen og forståelsen min har blitt mer voksen og plutselig forstår mer enn den kanskje trenger i barnas verden. Det samme gjelder Disney-filmer. Nå forstår jeg bedre enkelte replikker i en spesiell sammenheng. Det ødelegger av og til litt altså, men det er vel sånn ting blir etterhvert som man blir eldre. Hva mener dere? Er det flere enn meg som føler det slik?

Utgitt: 1983

Sjanger: Roman

Tema: Sommer, familie, vennskap

– The Book Reader

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s