Aldri alene – Lori Lansen

Hallo!

Har noen av dere lest noe av Lori Lansen før? Denne boken var mitt første møte med forfatteren, og det er jeg veldig glad for!

Denne boken handler om Rose og Ruby Darle. Disse jentene lider av den sjeldne sykdommen craniopagus. De er sammenvokste tvillinger. Det er veldig få siamesiske tvillinger som lever til en alder av 20 år, men det har Rose og Ruby greid. De vokser opp hos Lovey og Stash. Lovey var sykepleieren som var med på sykehuset og forløste dem. Hun valgte også å ta dem til seg da moren deres stakk av etter fødselen. Det å være sammenvokste tvillinger er ikke alltid den enkleste sak av verden. Rose og Ruby er to forskjellige individer selv om de er sammenvokst. Jentene er søsken som alle andre er. De småkrangler, de er sure på hverandre, de har ulike interesser og den ene er en drømmer mens den andre er realist. Likevel er de søstre i tykt og tynt. Søkskenkjærlighet trumfer det meste. Det er Rose som forteller oss deres historie fordi hun vil bli forfatter. Hun prøver etter hvert også å få Ruby til å skrive.

Denne boken skiller seg ut grunnet hovedpersonene. De er ikke som alle andre mennesker og likevel er det ganske normale. Livet som sammenvokste virker for meg vanskelig og litt slitsomt, men samtidig veldig givende. Rose skriver ærlig om deres utfordringer og gleder i hverdagen. Når man er annerledes så er det vanlig at folk glor. Ruby og Rose opplever naturligvis dette. Historien om fødselen deres er viden kjent i lokalsamfunnet. Historien om disse jentene viser oss at selv om vi ikke alle ser helt like ut, så er vi jo alle mennesker.

Historien er dyp, den er ærlig og den er alene i sin klasse. Vi blir presentert for en historie om en uvanlig sykdom og vi blir vist at selv med en sykdom så kan man fungere ganske så normalt. Jeg tenker på samfunnet vårt i dag i forbindelse med denne boken. På mange områder er vi flinke til å ta vare på og hjelpe mennesker med, jeg er litt usikker på om det finnes en god terminiologi for det….et ekstra behov fysisk eller psykisk? Kan man si det, forstår alle hva jeg mener da? På mange andre steder har vi langt igjen å gå. Jeg tror at for mennesker som har et ekstra behov fysisk eller psykisk så er det viktig å bli tatt like seriøst som oss som ikke har det. På mange måter så får Rose og Ruby en normal plass i samfunnet, men de kjenner seg naturligvis annerledes. Jeg leste boken da jeg var 15 år tipper jeg og jeg husker enkelte deler veldig godt, som for eksempel et bursdagsselskap som vi blir presentert for, der man virkelig for se hvordan de små tingene har effekt på livet. Den forrige boken jeg skrev om «13 gode grunner» – Jay Asher og denne her er jo ganske på hver sin side av skalaen, men begge bøkene viser så utrolig godt at de små tingene i livet er viktigere enn man tror. Det tror jeg det er viktig å huske på i dagens samfunn.

Dette er det jeg liker å kalle koselitteratur. Du kan sette deg ned i godstolen, med en god kopp kaffe eller kakao i disse påsketider og en Kvikk Lunsj eller appelsin. En peis hjelper jo alltid på stemningen, og så er det bare å nyte leseopplevelsen du er i ferd med å få!

Utgitt: 2010

Sjanger: Roman

Tema: Siamesiske tvillinger, familie

– The Book Reader

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s