Ferdig! Ferdig! Ferdig! Feeeeeerrdiig!

Hey ho på denne glade fredags formiddag!

I dag er en god dag! Ikke bare skinner solen her i Rogalands hovedstad, men jeg ble endelig ferdig med «Ruth Maiers dagbok – en jødisk flyktning i Norge» av Jan Erik Vold i går. Jeg har valgt å bruke den sammen med 4-5 andre bøker i pensumet til hjemmeeksamnen min. Du hjelpe meg…hva jeg bega meg ut på….Jeg var faktisk ikke fan av boken i det hele tatt. Jeg klarte ikke å finne den interessant og den appelerte ikke til meg i det hele tatt. Mange har rost den opp i skyene som en av de viktigste bøkene om Norges historie, men da deler vi åpenbart ikke det synet.

Ruth Maiers dagbok er en samling av dagbøker og brev som jødinnen Ruth Maier skrev fra 1932 da hun var tolv år gammel til hun blir myrdet i konsentrasjonleir som 22-åring. Hun er opprinnelig fra Wien i Østerrike, interessert i kunst, teater og litteratur. Hun kommer til Norge i 1940 og bosetter seg på Lillestrøm hos en familie som har sagt ja til å huse henne. Hun får en venninne, Gunnvor Hofmo, og hun tar norsk artium. Hun blir i Norge frem til November i 1942.

Jeg skrev jo i et tidligere innlegg at jeg ikke er glad i å lese dagbøker. Det har jeg virkelig fått bekreftet ved å lese denne boken. Jeg føler at boken er veldig overalt og samtidig veldig på et sted. Ruth opplever mye mens hun er i Norge og det meste noteres i dagbøkene og brev til familien hennes som har flyktet til England. For min egen personlige del så blir det litt for kaotisk og kjedelig å lese denne boken. Jeg kjenner meg igjen på steder hun beskriver rundt om i Norge og det er jo alltid kjekt, men ellers kan jeg ikke komme på mye jeg likte. Jeg satt litt og spekulerte på om hun er lesbisk eller bifil, jeg ble ikke helt enig med meg selv, men jeg er ganske sikker på at det er en av delene…

Jeg kan bruke en av dagbøkene hennes i oppgaven min tror jeg. Jeg tror hovedgreia med at jeg ikke liker denne boken spesiellt er at Ruth Maier og jeg ikke har noe til felles. Hun snakker om en god del ting som er meg likegyldig. Jeg tror at når man leser dagbøker, og i hvertfall andres, så asosierer man seg veldig mye med dem. Om mulig enda mer enn når man leser vanlige bøker med en hovedperson og karakter. Dermed når du og personen som skriver dagbøkene ikke har noe til felles så blir det tyngre å lese, mener jeg da. Boken fikk mye skryt da den kom ut av de kritikerne som anmeldte den, den har blitt lest på internasjonalt nivå og det beviser jo at mennesker har forskjellige syn på ting. Dette er veldig sunt mener jeg og jeg tilhører jo åpenbart ikke fanskaren. Jeg syns det er viktig at man leser bøker man liker og ikke liker, man får uansett noe ut av alle bøker hvordan man enn vrir og vender på det. Ikke la deg skremme av mine uttalelser, hehe, hvis boken høres ut som noe for deg så anbefaler jeg at du prøver å lese den.

Utgitt: 2010

Sjanger: Dagbok

Tema: 2. verdenskrig, jøder

– The Book Reader

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s